Otto von Bismarck

hei,

her er mitt bidrag til bloggen din. jeg synes det er viktig å fokusere på at blandingshunder ikke alltid er det beste, så derfor er nok litt av denne teksten ikke spesielt positiv hvis man er altoppslukende blandingshunfantast. Når det er sagt, så har vi pr idag 10 blandingshunder men vi har stort sett kontroll på hvem foreldrene og besteforeldrene er :-)
 

her er min aller første blandingshund. 

Mor: boxer og amstaff eller pitbull eller en eller annen kamphund. dette ser man på det lange draget på munnen

Far: gordon setter og golden retriver

Otto er desverre død nå, når man kjøper blandingshunder så sies det et de er mye friskere og bedre enn renrasete. dette er bare tull. har en av foreldrene en sykdom eller feil, ja da er det like sannsynlig at valpen får det også. Otto hadde kraftig hd på ene bakpart og middel på andre. Vi spente han inn sammen med de andre 10 trekkhundene våre og lot han løpe, på denne måten så var han så trent at han levde 10 år lengre enn vetrinæren spådde oss. Jeg tok bronsemerket på han og han var alltid løs. jeg kunne dekke han hvor som helst og han lå der når jeg kom tilbake igjen. jeg fikk mye stygge kommentarer på dette, men det fungerte for oss. han gikk på plass og han kunne løpe løs. så lenge han fikk være med meg så var han lykkeligst. og det mener jeg er viktig i et hundehold....

Han hadde et fantastisk språk - det er det "værste" i positiv forstand jeg har opplevd på en hund noen gang. han var alltid onkel for valpene våre og han gikk alltid imellom og dempet når det kom usikre hunder til oss. for det gjorde det, det var mange hunder som lærte seg å omgås andre hunder etter et besøk eller tre hos oss.
 

noen negative egenskaper fra sine foreldre fikk han selvfølgelig:

Han spiste alt - absolutt alt - akuratt som golden (en gang han var alene, klatret han opp på benken og videre opp øverst i overskapet og spiste opp 2 kg sjokolade!!) 

når vi var ute og badet så hadde han tilløp til å redde folk, han bet aldri men han tok tak i bademadrasser, båter eller tok med et tau ut slik at hvem som helst kunne bli dratt inn igjen.... også dette golden

han tok stand på fugler, men skjønte ikke selv hvorfor - som gordonsetterer

han puffet og bokset og ble ikke voksen før i 6 års alderen - som boxern. videre slevet han, som boxeren så jeg måtte lære han å slikke seg rundt munnen :-) og han kunne bære på vannvittige store tømmerstokker - med en munn som en kamphund, hehe

jeg møtte engang en gammel dame i oslo og hun sa: dette var en aldeles nydelig kvadron - og det var han jo :-)

siden han var såpass stor så lærte jeg han et par ting. han hilste når det kom folk - dvs han satt og ga labb. jeg har aldri skjønt greia med å gi labb, men i denne situasjonen var det smart. da slapp små barn og bli redde og han hoppet aldri opp (noe jeg synes er en uting blant bikkjer).

han måtte også legge seg ned når det kom små hunder, altså miniatyrhunder. han likte ikke disse så godt, tror ikke han likte all gneldringen, men han lot de alltid på hilse på. ellers så lærte han masse teite triks som alltid er morsomt å vise til ikke-hundefolk, hehe. (slikke seg rundt munnen, danse, rulle rundt, gjespe osv osv)

 

Vi har også en egen hundeside: hot-dogs.no

Mvh
Bente