Otto von Bismarck

hei,

her er mitt bidrag til bloggen din. jeg synes det er viktig å fokusere på at blandingshunder ikke alltid er det beste, så derfor er nok litt av denne teksten ikke spesielt positiv hvis man er altoppslukende blandingshunfantast. Når det er sagt, så har vi pr idag 10 blandingshunder men vi har stort sett kontroll på hvem foreldrene og besteforeldrene er :-)
 

her er min aller første blandingshund. 

Mor: boxer og amstaff eller pitbull eller en eller annen kamphund. dette ser man på det lange draget på munnen

Far: gordon setter og golden retriver

Otto er desverre død nå, når man kjøper blandingshunder så sies det et de er mye friskere og bedre enn renrasete. dette er bare tull. har en av foreldrene en sykdom eller feil, ja da er det like sannsynlig at valpen får det også. Otto hadde kraftig hd på ene bakpart og middel på andre. Vi spente han inn sammen med de andre 10 trekkhundene våre og lot han løpe, på denne måten så var han så trent at han levde 10 år lengre enn vetrinæren spådde oss. Jeg tok bronsemerket på han og han var alltid løs. jeg kunne dekke han hvor som helst og han lå der når jeg kom tilbake igjen. jeg fikk mye stygge kommentarer på dette, men det fungerte for oss. han gikk på plass og han kunne løpe løs. så lenge han fikk være med meg så var han lykkeligst. og det mener jeg er viktig i et hundehold....

Han hadde et fantastisk språk - det er det "værste" i positiv forstand jeg har opplevd på en hund noen gang. han var alltid onkel for valpene våre og han gikk alltid imellom og dempet når det kom usikre hunder til oss. for det gjorde det, det var mange hunder som lærte seg å omgås andre hunder etter et besøk eller tre hos oss.
 

noen negative egenskaper fra sine foreldre fikk han selvfølgelig:

Han spiste alt - absolutt alt - akuratt som golden (en gang han var alene, klatret han opp på benken og videre opp øverst i overskapet og spiste opp 2 kg sjokolade!!) 

når vi var ute og badet så hadde han tilløp til å redde folk, han bet aldri men han tok tak i bademadrasser, båter eller tok med et tau ut slik at hvem som helst kunne bli dratt inn igjen.... også dette golden

han tok stand på fugler, men skjønte ikke selv hvorfor - som gordonsetterer

han puffet og bokset og ble ikke voksen før i 6 års alderen - som boxern. videre slevet han, som boxeren så jeg måtte lære han å slikke seg rundt munnen :-) og han kunne bære på vannvittige store tømmerstokker - med en munn som en kamphund, hehe

jeg møtte engang en gammel dame i oslo og hun sa: dette var en aldeles nydelig kvadron - og det var han jo :-)

siden han var såpass stor så lærte jeg han et par ting. han hilste når det kom folk - dvs han satt og ga labb. jeg har aldri skjønt greia med å gi labb, men i denne situasjonen var det smart. da slapp små barn og bli redde og han hoppet aldri opp (noe jeg synes er en uting blant bikkjer).

han måtte også legge seg ned når det kom små hunder, altså miniatyrhunder. han likte ikke disse så godt, tror ikke han likte all gneldringen, men han lot de alltid på hilse på. ellers så lærte han masse teite triks som alltid er morsomt å vise til ikke-hundefolk, hehe. (slikke seg rundt munnen, danse, rulle rundt, gjespe osv osv)

 

Vi har også en egen hundeside: hot-dogs.no

Mvh
Bente

Hund med blått blod?

Ville bare vise hvordan Bella så ut etter at hun hadde tygget i stykker matfars blå slippers (hun hadde fått slippersene til odel og eie....)

Her gjør hun sitt beste for å vise meg hvordan tungen ser ut; den ser ut som den tilhører en chow-chow.....

Nikita

Denne siden blir nok bra. Gleder meg til å se mange forskjellige Blandingshunder:)

Kan fortelle litt om min :)

Navn: Nikita

Kallenavn: Kita

Født: 07.06.02

Rase: Blanding av : 75% Border Collie 25% Schæfer :)

Farge: Svart,hvit,brun,orange,grå :) Schæfer farger ( Men finnes også sånn farge til Border Collie)

Høyde: 50cm ( skulderhøyde)

Vekt: 23 kg

Nikita kom til meg når hun var 8 uker gammel. Jeg skulle egentlig bare passe henne for en dag. Men så sier han som eier henne at han måtte gi henne fra seg.

Så derfor så klarte jeg ikke si Nei til å ta henne til meg. Hun var så utrolig herlig som valp :)

Hun var jo 8 uker å allerede kunne hun sitt,dekk,bli,gi labb, og hørte på navnet sitt. :) Var ganske bra syntes jeg..

Nikita er en UTROLIG lettlært hund, lærer kjæmpe fort. Hun syntes det er veldig gøy å lære triks. Så hun kan vel nesten 20 triks nåå :)

Eller så har vi gått lydighets konkurranse . Det varte ikke så lenge, siden kita syntes ikke det var så morro etter en stund. Så da hoppet vi over på agility. Det Elsker hun. Har konkurrert noen ganger nå, å hun er kjæmpe flink :) Hun har også gjetet sau , var veldig morro , hun hadde Border Collie Stilen inne :)

Hun er en utrolig snill hund, som elsker alle folk & dyr, og bjeffer/uler alltid når hun er glad å ser noen hun kjenner:) Såå ELSKER hun kos, hun kan sitte mange timer å få kos:)

Hun har schæfer fargene ( men så finnes disse fargene på Border collie også, bare ikke så vanlig i Norge). Det er egentlig det eneste hun har fra schæferen. Ellers er hun klin lik en Border Collie. I stilen og det indre :) hehe.. 

Familien:

Moren heter Missy og er en Ren Border Collie . Mens faren heter Erling er blanding av Border Collie & Schæferhund.. Det var 6 søsken i kullet til Nikita. Ingen som var lik henne. Alle andre var svarte og hvite og litt grå... Så siden Nikita skilte seg ut fra de andre og hadde masse farger, så ble hun kalt for Trico :)

Er kjæmpe glad for at jeg fikk henne, vi har hatt mange flotte år:) 

Det ene Bilde er Nikita som valp 8 uker gammel. Og det andre er ossen hun ser ut nå:)

 

Ta en titt på bloggen våres : www.Elisefrustol.blogg.no    -Se flere bilder av henne Og den ny valpen våres Lukas:)

MVH Elise

Invitasjon til å presentere blandingshunden din i vårt uoffisielle "register"

Hei, jeg er en dame som er eier av en hund som faller utenfor enhver standard. Den er blanding av "hummer og kanari", men om den ikke er 100 % rasehund eller 100 % standard så er den ihvertfall 110% seg selv. Og selv om mange kanskje ikke syns at en blandingshund er bra nok eller fin nok, så er vi mange som syns at vår firbente venn er mer enn god nok for oss selv om den ikke er av "edel " avstamning.

Våre pelskledde venner har ikke stamtavle og kan ikke presses inn i en standard og dermed kan du ikke kjøpe en hundebok og finne bilder av en "puddelsnachs" -puddel,schnauzer og dachs-. Det finnes vel egentlig ikke to blandingshunder som tilhører samme "rase" heller...

Jeg syns det kunne være gøy å se hvor mange forskjellige utgaver av disse hundene vi kunne klare å samle på ett sted. Ett slags register for oss som ikke er helt standard...

Jeg håper derfor du kan tenke deg å presentere din helt unike rasehund her på bloggen så nøyaktig som du kan med alt fra hvilke raser den er blanding av til vekt og høyde og kanskje også hva slags rase du tror den har arvet sine karaktertrekk fra, både indre og ytre. Skriv gjerne også hvordan den kom i hus. Og så må du selvsagt legge ved et bilde av vidunderet.

Blir du med? Jeg håper det! I såfall kan du sende presentasjonen sammen med bilde av den firbente til blandingshund@gmail.com. Skriv det sånn du ønsker at det skal bli lagt ut på bloggen slik at det bare er å klippe og lime. Når det gjelder underskrift under presentasjonen kan du velge om du vil skrive under med navn, nick eller om du vil være anonym. Du kan også legge inn link til din egen blogg hvis du har. Jeg legger ut innlegg så snart de kommer inn til meg.


Har du venner eller kjente med blandingshund? Tips dem om bloggen og så håper jeg vi blir så mange som mulig her inne. Velkommen!

Bella heter jeg og er blanding av 4 forskjellige raser.

Jeg tenkte jeg skulle begynne med å legge inn hunden/valpen/unghunden min i registeret siden det er henne det er bilde av på forsiden av bloggen. Hun heter Bella og er født 22 august 2010.

Moren er blanding av Sankt Bernhardshund og Bordeaux dogge mens faren er blanding av Maremma og Pyrenèerhund og de var ganske store begge to. Kan tenke meg at moren veide ca 80 kg mens faren var noe sånt som 70 kg. Faren var helt hvit med litt lang pels og lignet vel mest på en Maremma, mens moren hadde størrelsen til en Sankt Bernhardshund, men den forsåvidt jevne brune fargen til en Bordeaux dogge; høytsittende ører og snuten var en merkelig blanding mellom begge rasene.

Bella er en av fire søstre; to hvite med en brun flekk på ene øret og andre øyet - og to med fargene til en Sankt Bernhardshund. Alle fire minnet ellers mest om Maremma/Pyrenèerhund.

 Vi bor i Italia og landet flommer over av blandingshunder som ingen vil ha. De som eide foreldrene til Bella hadde pga prekær bosituasjon ikke mulighet til å ta seg av 4 valper så alle ble gitt bort gratis. Hvis ikke noen ville tatt i mot dem så tror jeg veien til veterinæren ville vært veldig kort.

Jeg vet jo ikke hvordan Bella blir når hun blir fullt utvokst, men i øyeblikket er hun snill og grei og hun er veldig glad hvis noen stopper og koser med henne når vi er på tur. Hun er imidlertid en god menneskekjenner og trekker seg gjerne bort hvis "feile" folk nærmer seg. Ellers så har hun et litt rart trekk; hun liker ikke å ha folk bak ryggen sin som hun ikke har kontroll på når vi er ute og går. Da går hun sidelengs eller rett og slett baklengs. Men kanskje det bare er vakthunden i henne som slår ut?? Hun er også flink å gi beskjed når vi er hjemme og hun hører noen som kommer, da har hun en merkelig "rullende" knurring (omtrent som det høres ut når det tordner) og det høres ut som en fullvoksen hund som knurrer og ikke en på 7 måneder. Ved disse anledningene så går hun enten og legger seg nedenfor føttene mine eller rett foran inngangsdøren og da er hun i "full beredskap". Hun er uredd det meste og ser eller hører hun noe ukjent så må hun bort å undersøke med en gang. Fyrverkeri gir hun fullstendig blaffen i; det kan høres ut som vi befinner oss i en krigssone, men det spiller ingen rolle for den lille frøkna. Skulle nesten tro hun var døv - men det er hun altså ikke...

Hun hverken glefser eller biter, men det hender at hun slår snuten borti oss med munnen åpen slik at vi såvidt kjenner tennene hennes hvis noen vil gjøre noe med henne som hun ikke har lyst til. Men hun er veldig forsiktig så hun ikke skader noen. Såvidt jeg har forstått så hører Maremma'en til "snapperne" så kanskje hun har arvet litt derfra? Ellers er hun veldig sta og gir seg ikke når det er noe hun vil så hun trenger en fast hånd, spesielt siden jeg regner med at hun kommer til å veie bortimot 80 kg full utvokst. Men hun er den mest kosete hunden som fins og elsker å ligge rett ut og bli klødd på magen.

Størrelsesmessig så veide hun vel ca 9 kg da vi hentet henne ved 2 måneders alder og nå noen dager før hun fyller 7 måneder er hun ca 70 cm høy og veier rundt 40 kg. Hun er ennå ikke klar over at hun er så diger så når hun skal hilse på folk så kaster hun seg mot dem i vill glede...

Utseendemessig så minner hun om en Maremma/Pyrenèerhund, men med litt kortere pels. Hun har brun flekk over venstre øye og på høyre øre og på det venstre øre har hun "fregner". Det er antakelig arv fra Sankt Bernhard.... Høyre øye har hvite øyenvipper mens det venstre har mørke... Høyre øye har også mørk kant rundt slik som en Pyrenéerhund.

Og en ting til.... Hun elsker å GRAVE!! Hun elsker å grave og rulle seg i jorden omtrent som en golden elsker vann..... Er det noen der ute som vet om noen av de rasene hun er blanding av er en iherdig graver?? 

På bildet her under er hun 4 måneder.